B U D D H A V I T H I . O R G . Her finner du utvalgte artikler fra Theravada-Nytt 1982-1986.

Pagoder er vakre monument og sterke religiøse symboler, der de står som håndfaste bevis på folks mangeårige hengivenhet til den lære Buddha formidlet. I likhet med alle andre ufarlige religiøse uttrykksformer bør både monumentene og de som ærer dem få lov å motta respekt også fra mennesker som måtte ha en annen religiøs overbevisning enn buddhister. Sier det seg ikke selv at den som forventer at andre tar av seg hodeplagget når man går inn i en kirke, også viser en tilsvarende respekt for andres religiøse uttrykk? Bør ikke den respekt som kreves i en moské eller synagoge smitte over på andre religiøse uttrykksformer? Respekt fungerer bare etter gjensidighetsprinsippet.

Dessverre er det ikke slik at den respekt som forlanges for egen religion, alltid gjengjeldes. Theravada Nytt for januar 1986 minner oss om at den religiøse verden er full av intoleranse, uvitenhet og manglende respekt for andre religioner enn sin egen. I en liten notis som Theravada Nytt klippet fra juleheftet til Det Norske Misjonsselskap 1983 gjengis følgende tekst:

Templer og åndehus
Uberørt av det glade budskap om Frelseren som ble født står templene der og peker mot himmelen, uten å kunne vise menneskene veien dit. Folk bringer sine offer til åndehusene for å tilfredsstille husåndene, og de gjør gode gjerninger ved å gi mat til munkene hver morgen.

Det hører med til misjonsbladets formidlig at et fotografi av en pagode supplerte teksten. Jada, vi har hørt det før, sett og lest om tilsvarende i kristendomsbøkene vi brukte på skolen og ser det fortsatt i enkelte aviser - og kanskje er vi blitt så lei at vi gir mer eller mindre blaffen i andres respektløshet. For er det ikke slik at religioner som selv mener alene å være veien til frelse, alltid vil presenterer tilsvarende uvitende kommentarer om buddhistiske monumenter og om alt som er buddhistisk? Hva kan vel den enkelte buddhist gjøre med det? Og hvor mye skal en egentlig gidde å bry seg om slikt? Er det ikke bedre bare å overse?

Uvitenhet i alle fasonger er noe buddhister bør engasjere seg i å få fjernet. Kanskje det rett og slett kan sies å være en moralsk motivasjon når en begir seg i kast med det Buddha lærte? Det gjelder ikke bare egen uvitenhet, men også andres uvitenhet, - for hvorfor skal vi gå rundt og tro at det er viktigere å gjøre noe med vår egen uvitenhet og ikke bry oss om andres? Det kreves engasjement på alle nivå - ikke nødvendigvis stortrommeaksjoner, men like mye de små drypp, et leserinnlegg som stillferdig kommenterer respektløshet og misforståelser, slike små ting. Mange små engasjement. Litt engasjement fra oss alle nå og da. I det lange løp er det å foretrekke - akkurat som det er bedre å meditere litt hver dag enn bare store økter nå og da.

Og kanskje er det en slik innsats det tenkes på i nyttårshilsenen i anledning Theravada Nytts femårs jubileum. Her presenteres både det som miljøet rundt Theravada Skolen, som utga Theravada Nytt, faktisk klarte å oppnå i løpet av første halvdel av 1980-åra. Det var den gang en pionerinnsats, men hilsenen stanser ikke med tilfreds navlebeskuelse. Nei, den peker utover og til våre medvandrere. Januarnummeret 1986 begynner slik:

Godt nytt år !
Theravada Nytt går i år inn i sin femte årgang. Det samme gjør Theravada Skolen. Det er vel i tidligste laget å feire jubileum. Men det er aldri for tidlig til å gi uttrykk for glede. Og er det ikke grunn til glede, at vi sammen har greidd å etablere et forum for theravadabuddhisme her i Norge? Et sted hvor vi kan komme sammen og meditere, hvor vi kan snakke sammen om buddhistisk livsforståelse, hvor vi kan treffe gode venner og lære av hverandre? Og ikke minst, en mulighet til å trekke seg tilbake på retreat og fordype seg i innsiktsmeditasjon, og nyte godt av hjelp fra innsiktsfulle lærere.

Ikke bare har vi maktet å etablere dette forum, men det har vist seg å være så pass levedyktig at det allerede eksisterer i sitt femte år. Alle ting er forgjengelige, men la oss håpe at vi kan ta vare på dhamma blant oss en stund til! Og ikke bare holde den for oss selv, men kanskje også bli litt flinkere til å dele med andre i det nye året?