B U D D H A V I T H I . O R G . Her finner du utvalgte artikler fra Theravada-Nytt 1982-1986.

Når noe nytt og fremmedartet kommer til et land, oppstår det ofte formidlingsproblemer, og ord og uttrykk må tilpasses en ny kultur. I dag er buddhismen alt annet enn noe nytt og fremmed i Norge, og buddhistiske uttrykk er en fast del av KRL-pensumet i skolen. Men slik har det ikke alltid vært, og da Theravadaskolen drev sin buddhistiske virksomhet helt i begynnelsen av 80-åra, var ikke engang antall buddhister nevnt i oversikten til Statistisk Årbok. Kanskje var det toppen 500 buddhister her i landet (mot 14.332 i 2002). Det er i dette møtepunkt mellom den fremmedartede buddhisme og det norsk språk nedenforstående artikkel må sees. Signaturen KL stiller spørsmål om det buddhistiske budskap kommer klart fram i de ord som vi her i Vesten bruker. Nå – 23 år senere – kan vi kanskje si at problematikken har «gått seg til», eller kan vi det … ? Artikkelen sto trykket i Theravada-Nytt for juni/juli 1983.

Mer om bruk av ord.
Både innsiktsmeditasjon og buddhisme generelt er ennå nokså ferske fenomener her i landet, og noe etablert vokabular har ennå ikke utviklet seg. Det er fremdeles i stor grad opp til oss selv hvilke navn vi skal sette på det som vi driver med, og derfor påhviler det oss et spesielt ansvar for at vi virkelig finner ord som er dekkende, og ikke bare lar oss drive inn i en ureflektert bruk av ord. Vi bør være klar over at buddhadhamma som teori og som praksis er noe nytt, og at nokså mange av de «religiøse» og «halvreligiøse» ord og begreper som blir brukt om den, egentlig er blitt utviklet i et helt annerledes mentalt klima, og bærer med seg meningsinnhold og assosiasjoner som kan være temmelig misvisende.

Men hva er vel ord? Bør en ikke lære seg å gå forbi navn og form, og ikke hekte seg opp i ord? Jo, og det er sågar meget viktig. Men samtidig må vi være klar over at vi kommuniserer med andre ved hjelp av ord, og upresis ordbruk er upresis kommunikasjon.

«Retreat» er et av ordene, som vi allerede har tatt opp til drøfting [i Theravadaskolen]. Flere forslag har vært oppe, og det siste innkomne er «fordypningstreff».

«Meditasjon» er et annet ord som er diffust og vanskelig å definere. Hva er meditasjon? Når vi ser på alle fenomener som dette ordet blir brukt for å dekke, og hvor mange forskjellige retninger og livssyn som bruker ordet på hver sin måte, ser vi at innholdet blir temmelig upresist. Det er ikke feil å snakke om innsiktsmeditasjon, men kanskje vi burde prøve å finne ord som er mer presise? Og heller legge bort ordet «meditasjon» som er blitt så vidt at det snart ikke betyr noe som helst lenger?

Går vi til palitekstene, finner vi flere ord. Bhavana er det videste. Det kan oversettes med utvikling, trening, øving. Vipassanabhavana kunne vi kanskje kalle ganske enkelt «innsiktstrening». «Sati» kan oversettes med «oppmerksomhet», og hele uttrykket «feste oppmerksomheten, øve oppmerksomhet, oppmerksomhetstrening».

Jeg skal nøye meg med å framkaste disse forslagene, en grundigere filologisk drøftelse blir vel for vidløftig. Men tenk litt over det neste gang du sitter og øver innsikt: hvilket ord beskriver din situasjon best i øyeblikket?

Andre «vaneuttrykk» vi burde se nærmere på, er ord som «Buddha», «buddhisme». Eller for å si det kort, la oss prøve å anvende oppmerksomhet og øve innsikt også overfor vår egen ordbruk.