B U D D H A V I T H I . O R G . Her finner du utvalgte artikler fra Theravada-Nytt 1982-1986.

Theravada-Nytt for november 1983 bringer første del av den norske Kevaddhasutta-oversettelsen. Siste del finnes i bladets desembernummer. Både innledning til suttaen og oversettelsen er skrevet av Kåre A. Lie. Det tar for mye bloggplass å gjenngi hele suttaoversettelsen. Derfor linkes det i stedet til en engelsk oversettelse. Den norske innledningen kan derimot leses her.

Innledning til samtalen med Kevaddha
I Tripitaka finnes det mange beretninger om fenomener som noen vil kalle paranormale. Andre kaller det undre eller mirakler. Mens slike fenomener i andre religioner gjerne sees som tegn på en høyre makts inngripen, er ikke dette vanlig i buddhismen. Tekstene gjør det helt klart at disse fenomenene betraktes som utslag av naturlige evner i mennesket, evner som kan trenes opp gjennom meditasjon.

I andre religiøse tradisjoner er det også vanlig at den som legger slike evner for dagen vinner stor heder ved dette, og disse evnene regnes som et godt bevis for sannhetsgehalten av hans lære eller påstander for øvrig. Det kan ikke nektes for at dette synet også i en viss grad har vært gjort gjeldene blant buddhister. Både palitekstene, i noe større grad i palikommentarene, og særlig i de senere sanskrittekstene finner vi mange beretninger om Buddhas undergjerninger. Desto mer interessant er da suttaen om Kevaddha, hvor Buddha erklærer at undervisningsunderet er det eneste han ønsker å benytte seg av. Læren må kunne stå på egne bein. Slike knep som f.eks. å gå på vannet for å vinne seg tilhengere, har han bare forakt til overs for.

Denne holdningen overfor undre ble glemt i mange senere skoler, men det er interessant å se at zen-skolen tok vare på dette element fra den tidligste buddhisme. Det fortelles om zen-mesteren Bankei, som levde i Japan på 1600-tallet, at en shinshu-prest kom bort til ham og sa “Grunnleggeren av vår sekt kunne utrette så store mirakler at når han sto på den ene elvebredden og tjeneren hans sto på den andre bredden med et papir i handa, kunne han skrive Amidas hellige navn gjennom lufta! Kan du gjøre noe slikt?”

Bankei svarte ubekymret: “Det kan godt hende at din rev av en lærer kunne få til det knepet der, men slik er ikke zen. Mitt under er at når jeg er sulten så spiser jeg, og når jeg er tørst så drikker jeg.”

Som en videre illustrasjon på hvor lite hjelp slike paranormale ferdigheter kan gi til å løse de dypeste spørsmål, forteller han så historien om munken som dro til himmels for å få svar på spørsmålet sitt. Det har vært hevdet at denne fortellingen henger dårlig sammen med den foregående del av teksten, og at den er satt til senere. Slik jeg ser det, utgjør imidlertid denne fortellingen en morsom illustrasjon til tekstens hovedtema, og kan godt være original. Hele denne historien, om munken som blir sendt opp gjennom hele “byråkratiet”, fra det ene himmelske kontoret til det andre, og som munner ut i den kostelige scenen hvor Brahma* tross desperate forsøk på å bevare fasaden likevel må innrømme sin uvitenhet, har imidlertid et så sterkt preg av eventyr og farse at det er meget mulig at Buddha rett og slett bare fortalte den som en god historie.

Men den som kun tar spøk for spøk … Historien har også et didaktisk formål. Det har vært sagt at skal du omvende et folk må du først omvende dets guder, og denne holdning overfor mytologien er godt demonstrert her. Og ved sin omformulering av munkens spørsmål antyder Buddha at ren fysikk eller naturvitenskap, først blir meningsfylt når den settes i relasjon til bevisstheten, til den bevisste iakttaker. Ved slik å sette mennesket i sentrum, foregriper han også temaer i vår tids naturvitenskap og samfunnsdebatt, som f.eks. atomforskningens rolle, natur- og miljødebatten, osv.

__________
* Forfatteren av denne innledingen bruker uttrykket “Vårherre”, og begrunner det slik: “Etter som historien har så store likheter med eventyr, har jeg tillatt meg å oversette Brahma med Vårherre i denne sammenheng.” Under linkes det til en engelsk oversettelse av Kevaddha-sutta. Her brukes ordet “Brahma”. Det er årsaken til endringen i innledningen.
_________

Klikk her for å lese Kevaddha-sutta i engelsk oversettelse.