B U D D H A V I T H I . O R G . Her finner du utvalgte artikler fra Theravada-Nytt 1982-1986.

Denne Mettasutta sto opprinnelig i boka In the Hope of Nibbana. The Ethics of Theravada Buddhism av Winston L. King, og ble oversatt av Knut og presentert i Theravada-Nytt september 1984.

Uansett hva slags levende vesener der er,
veike eller sterke, høye, kraftige eller mellomstore,
kort, liten eller lang, uten unntak,

synlig eller usynlig,
de som er langt borte eller nær,
de som er født, eller skal bli født,
må alle levende vesener være lykkelige!

La ingen bedra noen
eller forakte en person uansett hvor denne måtte være,
la ham ikke ønske ulykke for andre
på grunn av sinne eller fiendskap.

Akkurat som en mor vil forsvare sitt eneste barn
med fare for sitt eget liv:
la ham slik utvikle et grenseløst hjerte
til alt levende.

La hans tanker, fulle av grenseløs kjærlighet,
gjennomstrømme hele verden,
over, under og på tvers uten noen hindringer,
uten hat, uten fiendskap.

Uansett hvor han står, går, sitter,
ligger, så lenge han er våken
skal han utvikle dette
som er den edleste livsførsel.

Theravada-Nytt for mars 1984 bringer en tilrettelagt gjendiktning fra noen sider i The experience of insight av Joseph Goldstein. Det er snakk om en instruksjon om hvordan den som mediterer skal forholde seg til sine tanker og følelser på den beste måte. Artikkelen er signert Knut. (Her ytterligere litt tilrettelagt for buddhavithibloggen.)

Joseph Goldstein
Hans hjemmeside.

Om tanker
Det er viktig at tankene våre blir en del av oppmerksomheten vår. Hvis vi ikke blir oppmerksomme på tankene når de oppstår, er det vanskelig å oppnå innsikt i deres upersonlige natur og i vår egen sterke identifisering med tankeprosessen. Denne identifiseringen forsterker illusjonen om at det er et “jeg” som tenker. Å meditere på tanker betyr ganske enkelt å være oppmerksom på hvordan tanker oppstår, på at sinnet vårt tenker, og det uten å bli involvert i tankens innhold. Det vil si at vi ikke fester oss ved en rekke assosiasjoner, ikke analyserer tanken eller årsaken til at den dukket opp, men ganske enkelt er oppmerksomme på det øyeblikk tenkningen begynner.

Når en tanke dukker opp kan det være nyttig å si “tenker” inne i seg. Observer tanken uten å bedømme den, uten å reagere på innholdet, uten å identifisere deg med den, uten å anse tanken som et “jeg” eller som “min”. Det er tanken selv som tenker. Ingen står bak den. Tanken er den som tenker. Den kommer uten å være invitert.

Du vil oppdage at når man virkelig evner å løsrive seg fra tankeprosessen, da varer ikke tanken lenge. Så fort du blir oppmerksom på en tanke forsvinner den, og oppmerksomheten vender tilbake til pusten.

Noen finner det også nyttig å sette mentale merkelapper på tankeinnholdet, som f.eks. “nå planlegger jeg”, “nå innbiller jeg meg ting”, “nå husker jeg”, osv. Slik fokuserer man mer og mer på tankeprosessen.

Prøv å bli oppmerksom på tanken i det samme øyeblikk som det oppstår. Heller det enn noen minutter senere. Når man blir oppmerksom på tanken med en slik presisjon og nøkternhet, da har den ingen makt til å forstyrre.

Tanker bør ikke oppfattes som hindringer. De er bare et annet objekt for oppmerksomheten – et annet objekt for meditasjon. Ikke la sinnet bli lat og “flyte av sted”. Bestreb deg på å få mest mulig klarhet og oppmerksomhet rettet mot de ting som skjer i øyeblikket.

Suzuki Roshi skriver i Zen Mind, Beginner’s Mind: “Ikke prøv å stanse tankene dine når du praktiserer zazen-meditasjon. La dem stoppe av seg selv. Hvis noe skulle dukke opp i sinnet ditt, la det komme og la det gå. Uansett blir det ikke værende lenge. Når du forsøker å stanse tankene betyr dette at du er plaget av dem. Bli ikke plaget av noe. Det oppleves som om dette “noe” kommer fra et sted utenfor deg selv, men i virkeligheten er det bare bevegelse i ditt sinn. Ikke heft deg ved det. Da blir du gradvis mer og mer rolig … Mange følelser dukker opp, også mange tanker og fantasier, de er bare bevegelser i sinnet ditt. Ikke noe av dette kommer utenfra … Lar du tankene være som de er, da blir sinnet ditt rolig.”

La bare ting komme som de kommer. La alle fantasier, tanker og følelser komme og gå uten at de plager deg. Ikke reager på tankene, ikke bedøm dem, ikke dvel ved dem eller identifiser deg med dem. Bare observer bevegelsene i sinnet som kommer og går. En slik holdning vil raskt føre fram til en tilstand av balanse og ro. Ikke la sinnet bli ukonsentrert. Men vær omhyggelig oppmerksom på hva som skjer fra øyeblikk til øyeblikk – enten det er inn- og utpusting, mellomgulvet som beveger seg opp og ned, følelser eller tanker.

La oppmerksomheten i hvert enkelt tilfelle være rettet mot det som skjer, samtidig som ditt sinn er balansert og rolig.

Theravada-Nytt for mai 1985 har buddhistiske bøker som tema. En rekke bøker anbefales og presenteres. Under gjengis presentasjonen av Jack Kornfields bok Living Buddhist Masters, og den er ikke uten en viktig påminnelse for alle som praktiserer Dhamma.

Jack Kornfield

Hvis det finnes noen rosin i pølsa, måtte det være denne boken! Eller rettere sagt, en hel rosinpakke. Mens han var munk og mediterte i Burma og Thailand, reiste Kornfield rundt til en rekke kjente og dyktige meditasjonslærere, og samlet deres belæringer. Her er de alle mellom to permer, Mahasi Sayadaw, Achaan Chaa, U Ba Khin, Buddhadassa og mange flere. En kvinnelig lærer, Achaan Naeb, er også med. Hver av dem blir presentert i sine egne ord, slik at denne boken i virkeligheten er et helt bibliotek. Men Kornfield knytter det hele sammen med sine egne inntrykk og innsiktsfulle kommentarer.

Det er meget opplysende å se hvordan hver lærer har sitt eget utgangspunkt og sin egen vri på undervisningen, fra den mest intense disiplin og hardkjør, til en naturlig undervisning som du kanskje ikke oppfatter som undervisning før det har gått et par dager. Men den samme røde tråd, “smaken av frihet”, går igjen hos dem alle.

Her er en smakebit:

En vestlig munk (Kornfield?) ba en gang sin meditasjonslærer om lov til å dra til Burma for å prøve seg under andre kjente lærere. Tillatelsen fikk han uten videre. Flere år senere kom han tilbake til sin første lærer.

“Hva har du lært?” spurte mesteren.
“Ingenting,” svarte mannen.
“Ingenting?”
“Ingenting som ikke var der fra før av, som ikke var rett for øynene mine allerede før jeg dro.”
“Hva har du da opplevd?”
“Mange lærere og mange meditasjonssystemer,” svarte munken. “Men jo dypere jeg trengte inn i Dharma, jo tydeligere forsto jeg at det ikke var nødvendig å dra noe annet sted for å trene.”
“Ja visst,” svarte læreren. “Dette kunne jeg ha sagt deg før du dro, men da ville du ikke ha forstått det.”

Linker for mer opplysninger om Jack Kornfield:
Author profile of Jack Kornfield
The Practice of Meditation with Jack Kornfield

Theravada-Nytt for november 1983 bringer første del av den norske Kevaddhasutta-oversettelsen. Siste del finnes i bladets desembernummer. Både innledning til suttaen og oversettelsen er skrevet av Kåre A. Lie. Det tar for mye bloggplass å gjenngi hele suttaoversettelsen. Derfor linkes det i stedet til en engelsk oversettelse. Den norske innledningen kan derimot leses her.

Innledning til samtalen med Kevaddha
I Tripitaka finnes det mange beretninger om fenomener som noen vil kalle paranormale. Andre kaller det undre eller mirakler. Mens slike fenomener i andre religioner gjerne sees som tegn på en høyre makts inngripen, er ikke dette vanlig i buddhismen. Tekstene gjør det helt klart at disse fenomenene betraktes som utslag av naturlige evner i mennesket, evner som kan trenes opp gjennom meditasjon.

I andre religiøse tradisjoner er det også vanlig at den som legger slike evner for dagen vinner stor heder ved dette, og disse evnene regnes som et godt bevis for sannhetsgehalten av hans lære eller påstander for øvrig. Det kan ikke nektes for at dette synet også i en viss grad har vært gjort gjeldene blant buddhister. Både palitekstene, i noe større grad i palikommentarene, og særlig i de senere sanskrittekstene finner vi mange beretninger om Buddhas undergjerninger. Desto mer interessant er da suttaen om Kevaddha, hvor Buddha erklærer at undervisningsunderet er det eneste han ønsker å benytte seg av. Læren må kunne stå på egne bein. Slike knep som f.eks. å gå på vannet for å vinne seg tilhengere, har han bare forakt til overs for.

Denne holdningen overfor undre ble glemt i mange senere skoler, men det er interessant å se at zen-skolen tok vare på dette element fra den tidligste buddhisme. Det fortelles om zen-mesteren Bankei, som levde i Japan på 1600-tallet, at en shinshu-prest kom bort til ham og sa “Grunnleggeren av vår sekt kunne utrette så store mirakler at når han sto på den ene elvebredden og tjeneren hans sto på den andre bredden med et papir i handa, kunne han skrive Amidas hellige navn gjennom lufta! Kan du gjøre noe slikt?”

Bankei svarte ubekymret: “Det kan godt hende at din rev av en lærer kunne få til det knepet der, men slik er ikke zen. Mitt under er at når jeg er sulten så spiser jeg, og når jeg er tørst så drikker jeg.”

Som en videre illustrasjon på hvor lite hjelp slike paranormale ferdigheter kan gi til å løse de dypeste spørsmål, forteller han så historien om munken som dro til himmels for å få svar på spørsmålet sitt. Det har vært hevdet at denne fortellingen henger dårlig sammen med den foregående del av teksten, og at den er satt til senere. Slik jeg ser det, utgjør imidlertid denne fortellingen en morsom illustrasjon til tekstens hovedtema, og kan godt være original. Hele denne historien, om munken som blir sendt opp gjennom hele “byråkratiet”, fra det ene himmelske kontoret til det andre, og som munner ut i den kostelige scenen hvor Brahma* tross desperate forsøk på å bevare fasaden likevel må innrømme sin uvitenhet, har imidlertid et så sterkt preg av eventyr og farse at det er meget mulig at Buddha rett og slett bare fortalte den som en god historie.

Men den som kun tar spøk for spøk … Historien har også et didaktisk formål. Det har vært sagt at skal du omvende et folk må du først omvende dets guder, og denne holdning overfor mytologien er godt demonstrert her. Og ved sin omformulering av munkens spørsmål antyder Buddha at ren fysikk eller naturvitenskap, først blir meningsfylt når den settes i relasjon til bevisstheten, til den bevisste iakttaker. Ved slik å sette mennesket i sentrum, foregriper han også temaer i vår tids naturvitenskap og samfunnsdebatt, som f.eks. atomforskningens rolle, natur- og miljødebatten, osv.

__________
* Forfatteren av denne innledingen bruker uttrykket “Vårherre”, og begrunner det slik: “Etter som historien har så store likheter med eventyr, har jeg tillatt meg å oversette Brahma med Vårherre i denne sammenheng.” Under linkes det til en engelsk oversettelse av Kevaddha-sutta. Her brukes ordet “Brahma”. Det er årsaken til endringen i innledningen.
_________

Klikk her for å lese Kevaddha-sutta i engelsk oversettelse.

Tanker om gjensidighet
Alle skjelver for voldsbruk,
alle er redd for å dø.
Sett deg derfor i andres sted
og la være å slå eller drepe.

Alle skjelver for voldsbruk,
alle har livet kjært.
Sett deg derfor i andres sted
og la være å slå eller drepe.

Alt som lever søker lykken på sitt vis.
Men den som søker lykke for sin egen del
og derved kommer til å skade andre -
han finner ingen lykke senere.

Alt som lever søker lykken på sitt vis.
Men den som søker lykken for sin egen del
og passer på å ikke skade andre -
han finner også lykken senere.

(Fra Dhammapada.)

Når frykt og smerte er like ubehaglig
for andre som for meg selv, - hvilken
forskjell er det da mellom meg selv og
andre? Hvorfor skal jeg da ta bedre vare
på meg selv enn på andre?

(Fra Shikshasamuccaya.)

Jeg må fjerne den fremmeds sorg, for den
gjør like vondt som min egen sorg. Derfor
må jeg gjøre godt mot andre, for de er
levende vesener akkurat som jeg selv.

(Fra Bodhicaryavatara.)

Sitatene er hentet fra Theravada-Nytt for august 1984. Ukjent oversetter.

I dag er det åtte år siden Maurice O’Connell Walshe døde. Han nedla bl.a. en enorm innsats for å oversette buddhistisk litteratur til engelsk og på den måten gjøre disse viktige tekstene tilgjengelig også for oss her i Vesten. I juni/juli 1984 trykket Theravada-Nytt Walshes artikkel “Hvorfor buddhisme?”. Oversetter er Kåre. Opprinnelig sto artikkelen trykket i B.L. nr. 53. Etter artikkelen følger en engelsk biografi over Walshe.

Maurice O’Connell Walshe (1911-1998)

HVORFOR BUDDHISME?

I ”Forbruker-Rapporten” kan den som skal ut på shopping finne råd og tips om hva som lønner seg best å kjøpe av forskjellige merkevarer, fra biler til preventiver, fra pølser til symaskiner. Nå for tida shopper folk rundt etter alt mulig, til og med når det gjelder religion eller livssyn. Det er nok å velge mellom: Kristendom i 57 varianter, kommunisme, humanisme, spiritualisme, alkoholisme, rasisme, narkotisme, rockisme, for ikke å nevne de gode gamle favorittene vet-ikke-isme og gir-blaffen-isme. Og siden hver isme vanlgivis har flere skismer, er utvalget praktisk talt ubegrenset. Larmen blir overdøvende når propagandistenes lokkende toner blander seg med fantastenes maniske hyl, og av og til er det ikke lett å skjelne disse fra hverandre. Blant varetilbudet er det også noe som kalles buddhisme. Denne kommer også i flere varianter, en av dem er instant zen …

Alle disse tingene må sees for hva de er: manifestasjoner av dukkha. Vi holder ikke ut å leve livet som det er. så vi beruser oss – med sprit, sex, LSD, fart eller skrekkfilmer. Vi flykter inn i dagdrømmer og fantasier av alle slag. Vi er villige til å møte hva som helst ansikt til ansikt her i livet, unntatt oss selv. Det korteste svaret på ”Hvorfor buddhisme?” er ganske enkelt dette: Det var Gotama Buddha som viste menneskene hvordan en kan greie opp i det innfløkte virvaret i ens eget sinn. Dette er egentlig det eneste problemet vi har.

Vi hører at ungdom protesterer og gjør opprør. De yngre generasjoner som ser seg stilt overfor bomben og alle de enorme samfunnsproblemene som har gått i arv fra foreldregenerasjonen, nekter å følge spillereglene. De hopper av. Men dette er bare en av de mange halvsannheter og kvartsannheter vi dekker oss bak, og er ikke mer holdbar enn noen av de andre unnskyldninger folk til enhver tid har kommet med. Selvfølgelig er verdet et eneste virvar. Men det har den alltid vært, for menneskene er uopplyste.

Det er heller ikke holdbart å si som noen gjør, at våre problemer skyldes at de kristne grunnverdier er blitt svekket i vår tid. Krisene i kirken bare bidrar til å øke forvirringen, og Roma brenner mens paven vurderer pillen. Og det er her buddhismen kommer inn. For hvis kristendommen lider av en fatal mangel på troverdighet, virker Maos og Kosygins tanker neppe mer relevante, mens humanistenes høylydte optimisme begynner å likne mistenkelig på det den er – en desperat plystring i mørket. De såkalte ”vitenskapelige humanister” er dessuten usedvanlig selektive med sine fakta. For det er en hel dimensjon av livet som ligger utenfor rekkevidde av computere. Sinnet er ennå mer fantastisk enn materien, og langt mindre forstått. Etter hvert som fakta om utenomsanselig persepsjon (ESP), åndelig helbredelsesmetoder osv. blir mer og mer kjent, begynner det å bli temmelig åpenbart at den konvensjonelle vitenskap er like lite i stand til å forklare verden som den konvensjonelle religion er. Både biologer og biskoper bør begynne å lese leksene sine bedre.

Her har vi en grunn – og en meget god og gyldig grunn til å foretrekke buddhismen fremfor vestlige tankeretninger: den gir mer adekvate og troverdige forklaringer på den verden vi lever i og på menneskets eksistensielle dilemma. Men dette, om enn sant og beundringsverdig, er slett ikke nok i seg selv. For buddhismen tatt rent intellektuelt er sannelig ikke til mye nytte for pasienten. Buddhismen er ikke noe å tro på, men noe å gjøre. Den er en gjør-det-selv-religion, men dette betyr, som en bhikkhu pekte på. ”GJØR det selv”, og ikke ”gjør det SELV”.

Dhamma beskrives slik:
”Svakkhato bhagavata dhammo, sanditthiko, akaliko, ehipassiko, opanayiko, paccatam veditobbo vinnuhiti”.

Det betyr: ”Dhamma er grundig forklart av mesteren. Den er noe som må sees av en selv, tidløs, åpen for undersøkelse, dynamisk og er noe de vise må erfare selv.”

Hvert ord i denne karakteristikken fortjener ettertanke. Sanditthiko, “må sees av en selv”, henspiller på rett syn (samma ditthi) som er det første ledd på den åttedelte veien: å se uten grådighet, hat og forblindelse. Akaliko, “tidløs”, peker på at dhamma ikke er i tiden, den er uberørt av tiden, og likeså at virkningen er øyeblikkelig. Og budskapet er like mye for vår tid som for noen annen. Det å se kommer til uttrykk igjen i ehipassiko, “kom-og-se-aktig”. Læren er åpen for undersøkelser og inspeksjon. Vi blir ikke tilbudt esoterismens katta i sekken. Opanayiko betyr at den er dynamisk, fører framover mot målet.

Og til slutt, denne dhamma er noe som må erfares (veditabbo) av vise mennesker (vinnuhi), hver for seg selv (paccattam). Ved å se og vite sannheten i Buddhas lære ut fra egen erfaring. Tydeligere kan det ikke sies.

Det finnes andre veier, gode og åndelige veier som kan føre en vandrer til mye lykke. Hvorvidt de fører ham helt ut av samsara, hinsides lidelsen, er en annen sak, som vi ikke skal gå nærmere inn på her. Innenfor budhhismens område er det også forskjellige tankeretninger og skoler. Theravadabuddhismens krav bygger på dens direkte metoder, og på det at den trenger rett inn til virkelighetens kjerne.

Vesten er fremdeles opptatt av den gamle konflikten mellom vitenskap og religion, og hvorvidt disse kan la seg forene, eller hvorvidt vitenskapen overhodet levner noen plass til religion. Ut fra denne konfliktens forutsetninger kan ikke buddhismen identifiseres verken som vitenskap eller religion slik disse vanligvis defineres. Hvis vi definerer religion som “en vei til frelse, eller til frigjøring”, må vi nok si at buddhismen er en religion. Men det er riktigere å betrakte den som det sanne vitenskapelige grunnlag som ligger til grunn for alle religioner. I så fall kan det nok hende at andre veier kan føre til det samme målet. Men de er omveier. Buddhismen, og theravadabuddhismen i særdeleshet, er den direkte veien.

Denne biografien er hentet fra Forest Sangha Newsletter:
Maurice O’Connell Walshe was born in London on the 22nd December, 1911 and died on the 18th April, 1998. He was a student at University College, London, and at the Universities of Berlin, Goettingen, Vienna and Freiburg-im-Breisgau. He taught mediaeval German language and literature at the University of Leeds, and as a Reader in German at Nottingham University and Bedford College, London. After retirement in 1979 he became deputy director of the Institute of Germanic Studies, University of London. His published works include a three volume set of essays of the 13th century mystic, Meister Eckhart and, in 1987, Thus Have I Heard - the most popular and contemporary version of The Long Discourses of the Buddha. A few months before he died he completed a Buddhist Pali dictionary which, hopefully, will be published in the near future.

Theravada-Nytt presenterte stadig diktere som på en eller annen måte gjennom sin diktning kunne assosieres med buddhisme. Under finner du Tarjai Vesaas’ dikt fra Theravada-Nytt for november 1983. Hvor tror du Vesaas kan ha hentet diktets bilde om hjulet fra?

Lel er det mellom oss ho vandrar,
den useielege sanninga.
Det er vegen vår ho gjer utrygg
med sin nærleik.

Sanninga
kan ingen få.
Men vera ved vegen og vaka,
der ho fer forbi
og skifter
som stavane i eit rullande hjul
kring sitt eige midpunkt av æve.

Tarjai Vesaas

Theravada-Nytt for august 1984 er i sin helhet viet E. F. Schumachers bok Smått er godt, som kom på engelsk i 1973 og på norsk fire år etter. Bladet gjengir kapittelet om buddhistisk økonomi, og bringer nedenforstående usignerte innledningsartikkel. Her vil det føre for langt å gjengi hele kapittelet i Schumachers bok, men den som, etter å ha lest innledningsartikkelen i Theravada-Nytt, ønsker å lese artikkelen, kan lese den engelske teksten om buddhistisk økonomi ved å klikke på linken som følger umiddelbart etter.

En gutt praktiserer dana
ved å donere penger.

Buddhistisk økonomi
Buddhismen er en treningsvei som omfatter hele mennesket, og alle menneskelige relasjoner. Meditasjon er viktig, ja, uten å meditere kan vi ikke en gang overfor oss selv late som om i vølger den våknes treningsvei.

Men la oss heller ikke glemme det aspektet av den åttedelte vei som omhandler etikk, eller medmenneskelige forhold. Forhold til andre levende vesener betyr også forhold til samfunnet.

Både i palitekstene og i de senere mahayanatekstene finner vi talløse henvisninger til sosiale forhold og mellommenneskelige relasjoner.

Krig og fred er et av disse forhold. Et annet av disse forhold er, kanskje overraskende for noen, økonomi. Kan noe så prosaisk og materialistisk som økonomi sees fra en buddhistisk synsvinkel? Skal ikke en buddhist bare gi avkall på materielle goder, og ikke beskjeftige seg med slikt?

Til det kan det bare sies: les følgende artikkel, og les den med ettertanke og oppmerksomhet.

Klikk her for å lese artikkelen Schumacher: Buddhist Economics.