Det dypere liv er en sky hind
som flykter fra støy og ståk.
Den som vil oppleve hennes skjønnhet
må ofte tre inn i stillheten.
Ensomheten må bli ham kjær
og han må ikke la seg lokke på villspor
av verden, men flinne sin kilde
til fornyelse i ettertankens stille lund.
La ham så, mett av indre skuen,
fornyet i nesten all sin beskjedne ferd,
gå smilende ut til menneskene,
for ydmykt å skjenke av det han vant;
men stillhetens vei bør han alltid holde åpen
og aldri vandre langt bort fra den.
Henriette Roland Holst (Theravada-Nytt april 1983.)
Cat:
- Uncategorized | Time: 2:23 pm (UTC+8)
