Dana
Nedenforstående lederartikkel er hentet fra Theravada-Nytt oktober 1983 og signert “K”. Den oppfordrer til å praktisere gavmildhet og forklarer for oss de forskjellige følger dette har for vår praksis og for våre medvandrere. Det er over 20 år siden artikkelen ble skrevet, og den er dessverre like aktuell. Buddhavithi.org oppfordrer alle til å praktisere dana - gavmildhet.
Når den våkne (buddha) skulle gi metodisk undervisning, ser vi i tekstene at han gjerne begynte med dana, gavmildhet.
Hvorfor nettopp gavmildhet? Hva er det med kunsten å gi som gjør den til en så velegnet innfallsport til den våknes lære?
Til tross for en imponerende filosofisk overbygning er buddhismen først og sist en praktisk metodikk, en treningsvei til oppvåkning. Meditasjon på kjærlighet er bra, men vår sultne nabo blir ikke mettere av det. Etiske holdninger og idealer må virkeliggjøres i praksis, hvis de skal ha noen verdi utover det å være en selvbehagelig hobby og underholdning for eget ego.
Men det finnes også en dypere årsak. Det å gi er i seg selv en treningsvei som griper dypt inn i sinnets struktur. Hver gang du gir oppriktig og uegennyttig, øver du vennlighet i praksis. Derved svekker du den motvilje som måtte finnes i sinnet. Hver gang du gir, svekker du den binding og grådighet du måtte føle overfor materielle ting. Hver gang du gir med oppmerksomhet og klar forståelse, svekker du sinnets sløvhet og oppøver innsikt og klarhet.
Det vil med andre ord si at du svekker sinnets tre usunne røtter: hat, grådighet og forblindelse, og styrker de tre sunne røtter: vennlighet, gavmildhet og visdom.
Hvem vi skal gi til, er ikke noe problem. Det finnes utallige anledninger til å øve gavmildhet. Vår verden er full av nød og lidelser, men du har kanskje ikke noen virkelig trengende nabo? Den tredje verden, der nøden virkelig herjer, er jo så langt borte. Men det finnes en rekke humanitære organisasjoner som hjelper til å kanalisere gaver. La oss gi når muligheten byr seg.
- Uncategorized | Time: 7:21 am (UTC+8)
