Veien til nibbana
I Theravada-nytt april 1983 dukker det opp et sitat fra Koranen (6.104), og i disse dager med uroligheter og intoleranse som følge av trykking av karikaturer, kan det jo være på sin plass å minne om sitatet:
Innsikt kommer fra Herren.
Den som får innsikt gjør det til sitt eget beste.
Den som forblir blind gjør det til sitt eget tap.
Jeg er ikke vokter for dere.
Nå skal ikke buddhavithi.org kommentere hvor verset sier innsikt kommer fra, men stiller seg helt bak versets to midterste setninger. I buddhistisk sammenheng finnes det mange forskjellige grader av innsikt, og den som hver dag praktiserer iherdig, opplever før eller senere alle gradene og går hele veien til nibbana. Artikkelen under handler om nettopp dette. Forfatteren er Kåre A. Lie.
Veien til nibbana
Hva er hensikten med å meditere? Hvorfor driver vi med innsiktsmeditasjon? Dette spørsmålet har vi vel alle stilt oss selv mer enn en gang, men svarene kan nok variere. Hva er målet? Frihet, lykke, fred, ro i sinnet, helhet, eller hva?
Vi leser og hører at det tradisjonelle svar, selve MÅLET, skal være nibbana, el. nirvana. Men dette er nok et begrep som føles uklart for mange, og alle har vel ikke egentlig tatt noen stilling til det. Hva menes egentlig med nibbana? Er det en slags himmel, eller en slags uklar tilstand etter døden?
Nibbana betyr utslukning, og det tales om to typer:
1. Saupadisesanibbana, eller ufullstendig utslukning. Med dette menes at kropp og sinn består som før, altså ikke noen metafysisk eller hinsidig eksistens. Men hva er det da som slukkes? Det er de negative tendensene i sinnet som slukkes: hat, grådighet og uvitenhet, eller innbildning. Det er disse tre røtter som ligger til grunn for alt vi opplever og alt vi gjør av negativ karakter. De er så innvevd i all vår daglige virksomhet, at den dag vi makter å slukke dem, vil dette oppleves som en radikal forandring. Men, og det er viktig å huske på, dette er et nibbana som er fullt oppnåelig i dette liv.
2. Anupadisesanibbana, eller parinibbana, total utslukking, er derimot noe som bare kan inntre i forbindelse med døden.
Nibbana i levende live vil altså si å slukke de negative tendenser: hat, grådighet og innbildning. Men dette etterlater ikke noe vakuum i sinnet, for i den grad det negative forsvinner, vil sinnets naturlige positive tendenser tre fram: gavemildhet, kjærlighet og visdom. Altså det motsatte av de tre negative røtter.
Men vi sitter ikke med hendene i fanget og bare venter på at dette skal skje. Buddha-sasana er en aktiv treningsmetodikk. Hver gang vi praktiserer innsiktsmeditasjon, utvikler vi sinnet i retning av visdom og innsikt. Og dette fører naturlig med seg at også de to andre positive røtter styrkes. Men det finnes andre, og parallelle veier til å utvikle sinnets positive muligheter. Vi kan også arbeide aktivt med å styrke og utvikle gavmildhet og kjærlighet, og dette vil igjen styrke arbeidet med å nå innsikt.
En måte å utvikle kjærlighet på, er å arbeide med metta-meditasjon, men det ligger en fare i det å bare meditere, og ikke øve mer praktiske former for nestekjærlighet. Og det å bare meditere på gavmildhet, uten å øve i praksis, får unektelig et noe komisk skjær over seg.
Hvo som bare ønsker godt
for sin syke moster -
kan den kunst at være flot
uden at det koster.
(Kumbel)
La oss derfor gripe de anledninger som byr seg til å øve praktisk nestekjærlighet og praktisk giverglede. Hvilke anledninger møter vi? For det første har vi alle de små anledninger som møter oss i hverdagen. I samvær med kolleger og våre nærmeste, har vi utallige anledninger til å øve. Et smil, et vennlig ord, å tilgi en virkelig eller innbilt krenkelse, er ikke dette også kjærlighet? Og gavmildhet trenger ikke bare ytre seg i materielle gaver. Hva med å gi litt av sin tid, av sin oppmerksomhet? Ikke bare avfeie barna med “Jeg har ikke tid akkurat nå”? Enhver liten positiv handling går hånd i hånd med meditasjonstreningen, og bidrar til å utvikle og styrke de positive tendenser i sinnet, henimot nibbana.
På sammfunnsnivå byr det seg også talløse anledninger. Hvis vi makter å gi litt av vår tid og krefter og penger til noen av de mange “gode saker” som vi stadig møter på, så øver vi både gavmildhet og kjærlighet samtidig. Hvilke saker? Fredsarbeid, dyre- og naturvern, humanitært arbeid - lag deg en liste selv, og se hva du kan ta fatt på!
Meditasjon er viktig, men glemmer vi samfunnet, det vil si våre medvandrere av enhver art, begår vi et alvorlig feilgrep. Da risikerer vi å stagnere, eller til og med utvikle oss i negativ retning, til tross for oppriktig meditasjonsarbeid.
- Uncategorized | Time: 12:05 pm (UTC+8)
