B U D D H A V I T H I . O R G . Her finner du utvalgte artikler fra Theravada-Nytt 1982-1986.

Theravada-Nytt for desember 1982 forteller at lørdag 27. november kom fem personer sammen i Langes gate i Oslo for å stifte Buddhister mot atomvåpen. Disse fem representerte Karma Tashi Ling, Theravada-skolen og Zen-skolen. I et senere Theravada-Nytt fortelles det at navnet endres til Buddhister for fred. Her gjengis en usignert artikkel om buddhisme og fredsarbeid.

Hva har buddhisme med fredsarbeid å gjøre?

Innebærer ikke aksjoner mot atomopprustning o.l. en utilbørlig politisering? Bør vi ikke som buddhister nøye oss med å passe vår meditasjon, og heller virke ved å utstråle kjærlighet, fred og vennlighet til hele verden?

Til dette kan det sies meget, men plassen tatt i betraktning skal jeg prøve å begrense meg til å sette opp noen punkter.

1. Metta, nestekjærlighet eller vennlighet, er et av de mest sentral begrep i buddhismen. Da Ananda, en av Buddhas nærmeste disipler, antydet at det å øve vennlighet utgjorde halve Buddhas lære, svarte Buddha: “Ikke halve, Ananda, hele!” Praktiserer vi vennlighet hvis vi stilletiende sitter og ser på at menneskeheten utrydder seg selv?

2. Ordet fred forekommer ofte i buddhistiske tekster. Det har to aspekter:

a) Indre fred, santi, synonym med nirvana
b) Ytre fred, samacariya, harmonisk samliv med sine medskapninger.

Er det riktig å praktisere det ene og neglisjere det andre?

3. Den åttedelte vei har også et ledd som kalles rett handling.

4. I den åttedelte vei finnes et annet ledd som kalles samma ajiva, rett levevei.
I spesifiseringen av hva som ikke er rett levevei, omtales bl.a. satthavijja, dvs. “våpenfaget”, eller befatning med våpen. Og dette er jo enkel logikk. Hvordan kan våpenbruk harmonere med buddhismens sterke vektlegging av ikke-vold og det å ikke drepe?

5. Buddha selv var ikke politisk passiv. Riktignok pleide han ikke å blande seg direkte inn i styre og stell i de landene han levde i, men han uttalte seg ved flere anledninger om politisk teori, eller om statsstyre. Et ideal han holdt fram, var at det ideelle samfunn bør styres adandena asatthena, dvs.: uten vold og våpenbruk.

6. Ved en anledning grep Buddha selv direkte inn i en konfliktsituasjon. To nabofolk, Sakyaene og Koliyaene, var blitt uenige om vannrettighetene til ei grenseelv. Uenigheten var kommet så langt at begge parter hadde rustet opp og dro i felten, klare til å starte krigen. Da kom Buddha forbi, og stilte seg midt mellom hærene, idet kampen skulle til å bryte løs. Da senket alle våpnene, og Buddha oppfordret dem til å besinne seg. “Hva er viktigst?” spurte han dem, “vann eller menneskeliv?” Slik fikk han partene til å snakke sammen og forhandle seg fram til en kompromissløsning, og krigen ble avverget. Er da fredsarbeid “u-buddhistisk”?

7. Opp gjennom historien, fra Buddhas tid og til i dag, roser buddhismen seg med rette av å ha vært en fredens lære. Aldri har buddhismen ført noen “hellig krig”, og aldri har noen blitt omvendt til buddhismen med trusler og vold.

Vi er altså arvinger til en stolt og nobel tradisjon. La ingen kunne si at buddhister er en gjeng navlebetraktere som gir blaffen i sin samtid og det samfunn de lever i! Gjør noe!