B U D D H A V I T H I . O R G . Her finner du utvalgte artikler fra Theravada-Nytt 1982-1986.

Før meditasjonen:
Jeg tar tilflukt til den opplyste.
Jeg tar tilflukt til hans lære.
Jeg tar tilflukt til hans samfunn.
Jeg vil også utvikle et opplyst sinn
for å hjelpe alle vesener til å bli
frigjort fra lidelsen og dens årsaker,
og oppnå lykke og dens årsaker;
alle uten unntak
i øst, sør, vest og nord,
oppover og nedover;
alle like mye,
både venner, nøytrale og fiender.

Etter meditasjonen:
Måtte denne meditasjon være til gavn
for alle vesener.

Fra Theravada-Nytt mars 1983. Referanse ukjent.

Januar 1983 var Theravada-nytt inne i sin andre årgang. Her finnes en annonse om at det østerriske buddhistiske tidsskriftet Bodhi Baum tilbyr å utgi en svensk utgave hvis det melder seg tilstrekkelig interesserte i Skandinavia. Det vites ikke om dette noen gang ble realisert. Theravada-nytt presenterer også det som muligens er bladets andre suttaoversettelse (første er en del av Mahasattipattanasutta og finnes i augustnummeret 1982). Under gjengis den andre suttaoversettelsen. Den er fra Karaniyametta sutta og har fått den norske tittelen “Om vennlighet i praksis”. Oversetter ukjent.

Om vennlighet i praksis

1. Den som ønsker å følge fredens vei og gjøre det som er godt og nyttig, bør følge disse råd: Forstandig og rettskaffen bør han være, ja, ytterst redelig, omgjengelig, mild og forsonlig,

2. tilfreds og fornøyd med lite, uten for mange gjøremål og med få krav, med kontroll over seg selv og sine sanser, beskjeden og uten grådighet.

3. Han bør la være å gjøre noe som forstandige folk kunne ha grunn til å kritisere. Tankene hans bør være: “Måtte alle levende vesener finne lykke og fred, og bli lykkelige til sinns!

4. Ja, alt som har liv, sterke som svake uten unntak, om de så er lange, store, middels eller små, tynne eller tykke.

5. Om vi ser dem eller ikke, nære eller fjerne, om de lever nå eller venter på å bli født, - måtte alle levende vesener bli lykkelige til sinns!

6. Måtte ingen svikte en annen og heller ikke føle forakt for noen, og heller aldri ønske en annen noe vondt, verken ut fra motvilje eller i oppfarende sinne!”

7. Liksom en mor er villig til å våge livet for å beskytte sitt eneste barn, - nettopp slik er det grenseløse sinnelag som han bør utvikle overfor alt som lever.

8. Ja, til alle kanter bør han utstråle en følelse av vennlighet til hele verden, en vennlighet uten stengsler, uten uvilje, uten motvilje.

9. I hver våken stund - enten han går, står, sitter eller ligger, - bør han ha dette for øye. Dette kalles “en høyverdig livsførsel”.

10. Den som lever slik med høy moral, innsiktsfull og udogmatisk, og som temmer sine sanselige lyster, - han skal aldri mer gjennomgå en ny gjenfødelse.

Theravada-nytt for august 1982 bringer en artikkel av Achaan Brahmamuni om det å lære hjertet å kjenne. I artikkelen argumenteres det for hvordan man kan praktisere den direkte meditasjonsvei, der det strengt tatt ikke finnes spesielle metoder eller teknikker. Bare fullstendig oppmerksomhet. Hver gang noen opplever fullkommen oppmerksomhet da er dette nibbana “til stede i hjertet”, forteller Achaan Brahmamuni. Oversetter ukjent. Paliordene er gjengitt uten diakritiske tegn (dvs. uten prikker og streker over og under noen bokstaver).

Om å lære hjertet å kjenne.

Hvis du virkelig ønsker å gå den direkte veien når du øver meditasjon, finnes det egentlig ingen metoder eller teknikker. Det er enkelt. Du er ikke nødt til å ha noe spesielt sted eller noen spesiell stilling. Når du går helt inn for den sanne Dhamma, har du fullkommen oppmerksomhet (sammasati). Det er ingen uaktsomhet og du er årvåken. Uvitenheten vil falle bort. Når uvitenheten forlater ditt hjerte, kalles det nirodha, lidelsens opphør. Den blir fullstendig borte og det blir ikke noe “jeg eller mitt” igjen. Dhamma ligger i selve oppmerksomheten. Og hvordan kan du vite det? Når du er helt oppmerksom, er dette nettopp den rette vei, og den rette forståelse oppstår.

Dette kan du selv finne bevis for. Når du er fullstendig oppmerksom (er ett med kunnskapen), føler du deg meget lett og tom, ikke bundet til noe, meget klar og fullkommen rolig. Da finnes det ingen sankara (binding til verden). Dette hjerte er det sanne hjerte som er i sin opprinnelige, naturlige tilstand, som er den som vet, den som er fri. Den som vet og er fri opplever ikke lenger sorg, angst, anger og fortvilelse - disse miserable gjestene. De har forsvunnet og du føler fred. Buddha sa at den høyste vei er ren oppmerksomhet, den veien som bare er mulig ved at det rene hjerte går utover sorg og fortvilelse. Dette er den grunnvoll som lidelse og sorg ikke lenger kan vokse opp fra - den grunnvoll som gjøre det lett å utvikle sann innsikt, som går ut på å kjenne den absolutte virkelighet, slik at en kan gjøre nibbana klar og varig. Hver gang du har fullkommen oppmerksomhet, er også dette nibbana til stede i hjertet. Det finnes ingen sorg, ingen fortvilelse, skyld eller depresjon. Den tunge børa har forsvunnet. Tvil og uro har forsvunnet. Hjertet, lyst og tomt, ikke bundet til noe, meget klart og fullkomment stille, viser seg for den mediterende.

Theravada-Nytt for desember 1982 forteller at lørdag 27. november kom fem personer sammen i Langes gate i Oslo for å stifte Buddhister mot atomvåpen. Disse fem representerte Karma Tashi Ling, Theravada-skolen og Zen-skolen. I et senere Theravada-Nytt fortelles det at navnet endres til Buddhister for fred. Her gjengis en usignert artikkel om buddhisme og fredsarbeid.

Hva har buddhisme med fredsarbeid å gjøre?

Innebærer ikke aksjoner mot atomopprustning o.l. en utilbørlig politisering? Bør vi ikke som buddhister nøye oss med å passe vår meditasjon, og heller virke ved å utstråle kjærlighet, fred og vennlighet til hele verden?

Til dette kan det sies meget, men plassen tatt i betraktning skal jeg prøve å begrense meg til å sette opp noen punkter.

1. Metta, nestekjærlighet eller vennlighet, er et av de mest sentral begrep i buddhismen. Da Ananda, en av Buddhas nærmeste disipler, antydet at det å øve vennlighet utgjorde halve Buddhas lære, svarte Buddha: “Ikke halve, Ananda, hele!” Praktiserer vi vennlighet hvis vi stilletiende sitter og ser på at menneskeheten utrydder seg selv?

2. Ordet fred forekommer ofte i buddhistiske tekster. Det har to aspekter:

a) Indre fred, santi, synonym med nirvana
b) Ytre fred, samacariya, harmonisk samliv med sine medskapninger.

Er det riktig å praktisere det ene og neglisjere det andre?

3. Den åttedelte vei har også et ledd som kalles rett handling.

4. I den åttedelte vei finnes et annet ledd som kalles samma ajiva, rett levevei.
I spesifiseringen av hva som ikke er rett levevei, omtales bl.a. satthavijja, dvs. “våpenfaget”, eller befatning med våpen. Og dette er jo enkel logikk. Hvordan kan våpenbruk harmonere med buddhismens sterke vektlegging av ikke-vold og det å ikke drepe?

5. Buddha selv var ikke politisk passiv. Riktignok pleide han ikke å blande seg direkte inn i styre og stell i de landene han levde i, men han uttalte seg ved flere anledninger om politisk teori, eller om statsstyre. Et ideal han holdt fram, var at det ideelle samfunn bør styres adandena asatthena, dvs.: uten vold og våpenbruk.

6. Ved en anledning grep Buddha selv direkte inn i en konfliktsituasjon. To nabofolk, Sakyaene og Koliyaene, var blitt uenige om vannrettighetene til ei grenseelv. Uenigheten var kommet så langt at begge parter hadde rustet opp og dro i felten, klare til å starte krigen. Da kom Buddha forbi, og stilte seg midt mellom hærene, idet kampen skulle til å bryte løs. Da senket alle våpnene, og Buddha oppfordret dem til å besinne seg. “Hva er viktigst?” spurte han dem, “vann eller menneskeliv?” Slik fikk han partene til å snakke sammen og forhandle seg fram til en kompromissløsning, og krigen ble avverget. Er da fredsarbeid “u-buddhistisk”?

7. Opp gjennom historien, fra Buddhas tid og til i dag, roser buddhismen seg med rette av å ha vært en fredens lære. Aldri har buddhismen ført noen “hellig krig”, og aldri har noen blitt omvendt til buddhismen med trusler og vold.

Vi er altså arvinger til en stolt og nobel tradisjon. La ingen kunne si at buddhister er en gjeng navlebetraktere som gir blaffen i sin samtid og det samfunn de lever i! Gjør noe!

Følgende tekst er å finne i Theravadaskolens medlemsblad, Theravada-Nytt, september 1982. Oversettelse og tekst: Kåre A. Lie. Theravadaskolen var i sin tid et sentralt samlingssted for theravadabuddhister på Nøtterøy.

Hvis noen flittig kan sitere skriften
men selv er slapp og ikke gjør deretter,-
han er som gjeteren som teller andres kveg,
selv har han ingen del i fellesskapet.
Dhammapada 19

Buddhas lære er et praktisk handlingsprogram, - noe å gjøre snarere enn noe å tro på. Det er ut fra denne erkjennelse at vi i Theravadaskolen legger hovedvekten av vår virksomhet på praktisk trening. Palitekstene, lest med fornuft (!), kan riktignok gi uvurderlige råd om hvordan vi best kan innrette denne treningen, og vi bør kanskje drøfte og vurdere om vi ikke skal gå sammen om å fordype oss i noe av det teoretiske stoffet i sterkere grad enn vi hittil har gjort. Men det er viktig å være klar over at praktisk selv-innsikt betyr mer enn all verdens lærdom og “skrift-lærdhet”. Du har mye mer igjen for å studere ditt eget sinn og dine tanke- og reaksjonsmønstre, enn å studere en hvilken som helst bok.

Når du praktiserer innsikts-trening, bør det ikke være slik at treningen begynner når du setter deg i “meditasjon”, og slutter når du reiser deg igjen. Det å øve opp en våken og oppmerksom holdning i enhver dagligdags situasjon er like viktig, eller viktigere. Men av og til er det likevel nyttig å ta en periode med mer konsentrert og intensiv oppmerksomhetstrening, alene eller sammen med andre. Slike intensiv-perioder - en time, en dag, en uke - gjør det lettere å opprettholde oppmerksomhet midt i hverdagens mange sysler.

Fellesskap med andre mediterende skaper et spesielt gunstig miljø for utvikling av innsikt. Selv om vi i særlig grad arbeider med vårt eget sinn, er det sunt å holde kontakten med andre mennesker.